Organisasjonspsykologen James Reason (1997) har satt opp en liste over hvilke egenskaper som preger en god HMS-kultur:
- Rapporterende
- Rettferdig
- Fleksibel
- Lærende
Reasons forskning understreker det faktum at menneskelig atferd er den aller viktigste enkeltårsaken til ulykker. Dette gjelder for alle næringer. Andelen av menneskelig feil som bakenforliggende årsak ligger som oftest mellom 80 – 90 %.
Er det lov å si ifra?
Den rapporterende kulturen vektlegger å kartlegge kritiske hendelser og ulykker. Den forutsetter at ansatte gir tydelige tilbakemeldinger om kritiske hendelser, og at disse tilbakemeldingene blir tatt skikkelig imot. Dette forutsetter at ledelsen har tillit og at de ansatte er sikre på at det ikke får uante konsekvenser dersom de rapporterer. Den rapporterende kulturen vektlegger derfor å lære av erfaringer, mer enn å ’ta’ de som har forårsaket hendelsen. Dette er en viktig forutsetning, undersøkelser fra Risikonivå på norsk sokkel (RNNS) viser at så mange som en tredel av de som arbeider offshore mener at rapporter blir pyntet på. I slike tilfeller risikerer vi at viktig lærdom ikke blir brukt.
”Ulykken skjedde akkurat slik jeg hadde tenkt”
Vi er ikke mer enn mennesker, vi gjør feil. Og når vi da gjør feil, skal vi da straffes, vi gjorde jo så godt vi kunne? Et helhetlig hms-regime må fokusere på å redusere muligheten for at mennesker gjør feil. Men av og til skjer ting som ingen kunne med rimelighet forutse. Det er veldig sjelden du hører noe si etter en ulykke: Jo, denne ulykken skjedde akkurat slik jeg hadde tenkt den skulle skje. Ulykker skjer blant annet når en ikke er forberedt på at de skal skje. Vi har alle et ansvar, men det er viktig at vi tar ansvaret sammen. Det er lov å gripe inn, det er lov å korrigere – og det er lov å gi reaksjoner. Men de må oppleves som rettferdige.
Det er ikke slik vi tenker det skal være
Hvor lett er det å være fleksibel og lydhør for nye forslag? Det er stor forskjell i hvordan organisasjoner verdsetter kreative innspill fra sine medarbeidere. Mange organisasjoner er flinke til å utnytte erfaringsmangfoldet blant sine ansatte, og legger til rette for at alle skal få komme med innspill som kan bidra til at hms-kulturen og sikkerheten blir bedre. Vi vet at organisasjoner som verdsetter den enkeltes erfaringer lettere kan bruke disse dersom en uoversiktelig situasjon skulle oppstå. Og dersom medarbeidere har fått rom til å komme med egne erfaringer, så vil kollegene stole mer på hverandres erfaringer og kompetanse.
Komme her og komme her
Tilstrekkelig kommunikasjon og informasjonoverlevering har vist seg å være svært avgjørende for å forebygge hendelser. I situasjoner der viktig informasjon ikke har nådd en nøkkelperson i tide, har vi sett at alvorlige ulykker kan oppstå. Hvordan legger vi til rette for å sikre oss at informasjon alltid kommer dit den skal? Og hvem har lov til å uttale seg om hva? Dette er spesielt utfordrende mellom forskjellige avdelinger, og mellom forskjellige posisjoner i et større selskap.